Selvfølelse er et helt sentralt begrep i forståelsen av oss selv, men samtidig så subtilt og abstrakt at det kan være vanskelig å sette ord på hva det egentlig rommer. I arbeidet mitt med studenter og i veiledning av psykologer vender vi stadig tilbake til det, nettopp fordi det ligger så tett på kjernen av det å være menneske. Dette er derfor ikke en fasit, men en personlig forståelse.

Jeg er mindre opptatt av å skille skarpt mellom selvfølelse, selvtillit og selvbilde. For meg henger de sammen som et tett nettverk. Kjernen i det hele er trygghet – en indre opplevelse av at du er gyldig i verden. At det som oppstår i deg, har betydning, også utenfor deg selv.

Denne tryggheten formes tidlig i livet, i møte med andre mennesker. Som barn er vi avhengige av å bli møtt på det vi uttrykker – ikke nødvendigvis perfekt forstått, men forsøkt forstått. Når følelser og behov blir tatt imot med interesse og omsorg, lærer vi gradvis at det vi kjenner gir mening. At sult blir møtt med mat, og tristhet med trøst. Slik utvikles en erfaring av at egne følelser har en retning, og at det går an å handle på dem.

Det motsatte skjer når det vi uttrykker, ikke blir møtt. Over tid kan følelsene miste retningen sin. Mange voksne beskriver nettopp dette: Det er ikke fravær av følelser som er problemet, men at de er vanskelige å forstå, vanskelige å tolke, og vanskelige å vite hva man skal gjøre med.

God selvfølelse kan derfor beskrives som en grunnleggende opplevelse av at «jeg er verdifull, og verden er et sted jeg kan håndtere». Det betyr ikke at livet oppleves enkelt eller trygt hele tiden, men at man har en indre trygghet i møte med det som kommer. Lav selvfølelse, på den andre siden, henger ofte sammen med mer uro, usikkerhet og frykt.

Samtidig er selvfølelse ikke noe statisk eller uforanderlig. Den kan sammenlignes med et slags psykologisk immunsystem: robust, men ikke uknuselig. Livshendelser kan påvirke den, også hos dem som i utgangspunktet har hatt en god grunnmur.

I terapi arbeider vi derfor ofte med selvfølelse, enten direkte eller indirekte. Et viktig utgangspunkt er at alle mennesker har lik verdi. For dem som ikke har fått med seg en trygg selvfølelse fra starten, handler det om å utvikle den senere i livet. Det er en krevende prosess, men fullt mulig.

Dette arbeidet handler både om å bli bedre kjent med egne følelser – hva som skjer i kroppen, hva det betyr, og hvilke behov som ligger bak – og om å leve på en måte som bygger opp under egen verdi. Det innebærer også å gjøre ting man kan være stolt av. Mestring er ikke overfladisk; det bidrar til en dypere opplevelse av trygghet. Her henger selvfølelse og selvtillit sammen: Når vi får erfaringer med å få til noe som betyr noe for oss, styrkes også følelsen av hvem vi er.