Opphavsrett: Teksten under er fritt forfattet av Camilla Karlberg og gjenspeiler mine personlige betraktninger av ulike tema. Bildene er egne produksjoner: «Hjerte, Hode og Gode verktøy» er tegnet av Leonard Karlberg, Følelseshjulet er tegnet av Cora Karlberg, Følelsestrappen er en gave fra en jente på 11 år til dere og til venterommet mitt, og trykket er laget av Linnéa Karlberg. All plagiering eller uautorisert bruk av tekst og materiale er ulovlig og vil bli anmeldt.

Hva skjer i terapi?

Litt om: Hjerte, Hode og Gode Verktøy

Mange lurer på hva som egentlig skjer i terapi. For de fleste som oppsøker terapi, ligger det et ønske i bunn: at noe skal forandre seg. Kanskje handler det om å komme nærmere en mer ærlig og ekte versjon av seg selv. Kanskje om å få ro i et kaotisk tankekjør, eller å gi følelser et uttrykk som oppleves trygt, håndterbart og mulig å forstå.

Det finnes mange ulike terapiretninger, og mange måter å forstå hva som faktisk skaper endring. Noen er mer opptatt av tanker, andre av følelser, kroppen eller relasjoner. Likevel peker mye i samme retning: at det er i møte med seg selv – og i et trygt møte med en annen – at noe begynner å bevege seg.

I terapi skjer ikke endring fordi psykologen “gjør noe” med klienten, men fordi noe utvikler seg i relasjonen mellom dem. En psykolog kan ikke i kraft av seg selv forandre et annet menneske – endring oppstår i et samarbeid preget av tillit, utforskning og gjensidig forståelse. Samtidig forutsetter godt terapeutisk arbeid en faglig dybde og kognitiv fleksibilitet, der psykologen kan tilpasse perspektiver og metoder etter behov. 

Et ofte oversett, men avgjørende element, er omgivelsene rundt: nære relasjoner må gi rom for endring. Vi mennesker har en tendens til å holde hverandre fast i kjente mønstre fordi det føles trygt, men varig utvikling styrkes når også de rundt møter endring med nysgjerrighet, anerkjennelse og støtte.

Viktor Frankl:
“Love is the only way to grasp another human being in the innermost core of his personality".

Slik jeg forstår det, er terapi i stor grad en kjemisk prosess. I tillegg til dybdeforståelse av ulike terapiretninger, bør en psykolog ha god kunnskap om kroppen og nervesystemet. Selv om enkelte terapiformer er evidensbaserte for spesifikke diagnoser, handler terapi på et mer generelt nivå mindre om metode, og mer om relasjonen mellom psykologen og klienten. Psykologen bør, slik jeg ser det, ha et stort og vidt kartotek, god kognitiv fleksibilitet og mye erfaring på godt og vondt. 

Under vil jeg dele litt om hva jeg opplever som viktig i terapi, og hvordan jeg arbeider.

Du vil også finne korte tekster om:

  • emosjonsfokusert foreldreveiledning
  • parterapi
  • kreative verktøy i terapi
  • klinisk hypnoterapi
  • selvfølelse

Målet er ikke å passe inn i én bestemt metode, men å finne en vei som gir mening for deg – og som kan bidra til at noe faktisk forandrer seg.

Hva er "Normale Livsutfordringer"? 

På nettsiden vår står det at mennesker med «normale livsutfordringer og lettere psykiske helseplager» er velkommen hos oss. Men hva betyr egentlig dette?

Begrepet «normalt» rommer mye. Det som oppleves krevende for én person, kan være håndterbart for en annen. Likevel er det én ting vi alle har til felles: livet er ikke jevnt. Det er humpete og uforutsigbart, og perioder med stress, uro eller lav motivasjon er en naturlig del av det å være menneske.

Når vi snakker om normale livsutfordringer, mener vi blant annet belastninger i hverdagen som stress, søvnvansker, bekymring eller engstelse, nedstemthet eller manglende energi. Det kan også handle om konflikter på jobb, vansker i relasjoner, ensomhet eller det å stå i krevende livssituasjoner. Dette er erfaringer mange kjenner seg igjen i – og som det kan være både nyttig og viktig å få støtte til å håndtere.

I vår privatpraksis tilbyr vi psykologtjenester tilpasset slike utfordringer. For mange vil det være til hjelp med regelmessige samtaler over tid, men ofte med litt større mellomrom mellom timene enn det som er vanlig ved mer alvorlige tilstander. Målet er å styrke mestring, gi rom for refleksjon og bidra til at det som er vanskelig, blir mer håndterbart.

Noen ganger er utfordringene mer omfattende. Dersom man over tid ikke klarer å fungere i hverdagen – for eksempel i skole, arbeid eller i relasjoner – eller strever med mer alvorlige psykiske plager, kan det være behov for tettere og mer spesialisert oppfølging enn det vi tilbyr. Da vil andre tjenester, som spesialisthelsetjenesten, være bedre tilpasset behovet.

Å søke hjelp betyr ikke at noe er «galt nok» – det betyr at noe er viktig. Vi er her for deg som ønsker støtte til å stå stødigere i det livet allerede byr på.

Hva skjer i første samtale?

Det viktigste i starten er ikke nødvendigvis hva vi sier, men hvordan det føles. Er det en kjemi her som gjør at du føler deg trygg? Opplever du at dette er et rom hvor du kan snakke fritt? Mens du kjenner etter på dette, er det min oppgave som psykolog å holde i den røde tråden, slik at du kan føle deg ivaretatt.

Vi starter ofte med det som kan virke banalt, men som er selve fundamentet i livet ditt: Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

Jeg er nysgjerrig på hvem du er – hva du liker å gjøre, hva som motiverer deg, og hva som er dine drivkrefter. Sammen kartlegger vi både ressursene dine og det som er vanskelig.

Vi snakker om:

• Mestring: Hva får du til, og hva gir deg energi?

• Ønsker: Hva vil du ha mer av i livet ditt, og hva vil du ha mindre av?

• Kartet: Det er ikke alltid lett å åpne hele "bagasjen" første gang. I stedet setter vi noen merker på kartet – steder vi vet vi skal besøke og utforske nærmere senere.

Terapi handler om endring, og vi skal sammen finne ut hva du ønsker skal være annerledes når vi er ferdige. Mitt overordnede mål er alltid at du skal sitte igjen med en økt opplevelse av trygghet, mer kunnskap om deg selv og en sterkere følelse av egenverdi.

Den visuelle behandlingsplanen

Som du ser på tegningen her på siden (utviklet av undertegnede til min spesialistoppgave), kan livet ses på som en vei. Hullene og dumpene i veien er en naturlig del av det å være menneske; de finnes i alles liv, men dybden og hyppigheten varierer. Et sentralt mål i behandlingen er at du skal forstå hva som skaper mørket i ditt liv, og finne ut hva som skal til for at akkurat du kommer deg opp av hullene igjen. Mange kaller dette "verktøy". Selv om ordet er litt slitt, er betydningen viktig: Det handler om å kjenne dine egne drivkrefter så godt at du vet hvordan du skal navigere når veien blir humpete.

Til venstre ser du også min versjon av toleransevinduet. Vinduet kan ha alle størrelser. Denne illustrajonen ligger ofte på bordet for å undersøke grunnleggende elementer som oppmerksomhet og emosjonsregulering. 

Individualterapi

Hv er Selvfølelse ?

Selvfølelse er et helt sentralt begrep i forståelsen av oss selv, men samtidig så subtilt og abstrakt at det kan være vanskelig å sette ord på hva det egentlig rommer. I arbeidet mitt med studenter og i veiledning av psykologer vender vi stadig tilbake til det, nettopp fordi det ligger så tett på kjernen av det å være menneske. Dette er derfor ikke en fasit, men en personlig forståelse.

Jeg er mindre opptatt av å skille skarpt mellom selvfølelse, selvtillit og selvbilde. For meg henger de sammen som et tett nettverk. Kjernen i det hele er trygghet – en indre opplevelse av at du er gyldig i verden. At det som oppstår i deg, har betydning, også utenfor deg selv.

Denne tryggheten formes tidlig i livet, i møte med andre mennesker. Som barn er vi avhengige av å bli møtt på det vi uttrykker – ikke nødvendigvis perfekt forstått, men forsøkt forstått. Når følelser og behov blir tatt imot med interesse og omsorg, lærer vi gradvis at det vi kjenner gir mening. At sult blir møtt med mat, og tristhet med trøst. Slik utvikles en erfaring av at egne følelser har en retning, og at det går an å handle på dem.

Det motsatte skjer når det vi uttrykker, ikke blir møtt. Over tid kan følelsene miste retningen sin. Mange voksne beskriver nettopp dette: Det er ikke fravær av følelser som er problemet, men at de er vanskelige å forstå, vanskelige å tolke, og vanskelige å vite hva man skal gjøre med.

God selvfølelse kan derfor beskrives som en grunnleggende opplevelse av at «jeg er verdifull, og verden er et sted jeg kan håndtere». Det betyr ikke at livet oppleves enkelt eller trygt hele tiden, men at man har en indre trygghet i møte med det som kommer. Lav selvfølelse, på den andre siden, henger ofte sammen med mer uro, usikkerhet og frykt.

Samtidig er selvfølelse ikke noe statisk eller uforanderlig. Den kan sammenlignes med et slags psykologisk immunsystem: robust, men ikke uknuselig. Livshendelser kan påvirke den, også hos dem som i utgangspunktet har hatt en god grunnmur.

I terapi arbeider vi derfor ofte med selvfølelse, enten direkte eller indirekte. Et viktig utgangspunkt er at alle mennesker har lik verdi. For dem som ikke har fått med seg en trygg selvfølelse fra starten, handler det om å utvikle den senere i livet. Det er en krevende prosess, men fullt mulig.

Dette arbeidet handler både om å bli bedre kjent med egne følelser – hva som skjer i kroppen, hva det betyr, og hvilke behov som ligger bak – og om å leve på en måte som bygger opp under egen verdi. Det innebærer også å gjøre ting man kan være stolt av. Mestring er ikke overfladisk; det bidrar til en dypere opplevelse av trygghet. Her henger selvfølelse og selvtillit sammen: Når vi får erfaringer med å få til noe som betyr noe for oss, styrkes også følelsen av hvem vi er.

Alle Disse Følelsene! Litt om Følelser: 

Her kommer det en tekst om følelser.

 

Jeg vil på det sterkeste anbefale filmene om "Alfred og Skyggen" og verdifult materiale på siden Følelsekompasset. 

Klikk her for å legge til tekst.

Emosjonsfokusert foreldreveiledning EFST

Klikk her for å legge til tekst.

Klikk her for å legge til tekst.

Klikk her for å legge til tekst.

Klinisk hypnoterapi

Vi mennesker bruker fantasien vår hver eneste dag. Ofte går den med til å forestille oss det vi ikke ønsker skal skje – det vi gruer oss til eller bekymrer oss for. Som barn var det gjerne annerledes. Da brukte vi fantasien til å drømme, leke og se for oss ting som gjorde oss glade. Jeg kunne for eksempel fantasere om en verden der alt var laget av godteri – noe som kan virke absurd i voksen alder. Som voksne oppleves det ofte mer “fornuftig” å bruke fantasien til å forberede seg på det som kan gå galt. Samtidig kan dette være svært belastende for både kropp og sinn.

Når vi stadig ser for oss negative hendelser, produserer kroppen stresshormoner. Bekymringer om egen helse, om barna, om fremtiden eller om verden rundt oss kan sette i gang sterke stressreaksjoner – reaksjoner det tar lang tid for kroppen å hente seg inn fra.

Det motsatte er å bruke fantasien til å forestille seg det vi ønsker oss: det vi gleder oss til, det som gir trygghet, ro og glede. For mange er dette uvant, og det kan faktisk være vanskelig å få til.

I klinisk hypnoterapi jobber vi nettopp med dette. Vi bruker fantasien på en måte som styrker opplevelsen av tilstedeværelse, ro og indre balanse. Gjennom guidede indre opplevelser kan vi stimulere kroppens egen produksjon av “gode” signalstoffer, som for eksempel serotonin, og bidra til en mer harmonisk kroppstilstand.

Dette arbeidet foregår i en naturlig tilstand mellom våkenhet og søvn, der du fortsatt er bevisst, men samtidig mer mottakelig for positive indre opplevelser. Vi kan hente frem minner, skape indre bilder og oppsøke steder i fantasien som vekker gode følelser og ressurser.

 

 

 

Jeg er utdannet innen klinisk hypnoterapi ved R-BUP/ vRikshospitalet i Oslo, og har brukt denne tilnærmingen aktivt i terapi siden 2015–2016. Metoden kombineres ofte med andre terapiformer, som for eksempel kognitiv atferdsterapi, og fungerer som et effektivt verktøy for å lære å styre oppmerksomheten og tankene i en mer hensiktsmessig retning.

Dette er en ferdighet som krever øvelse, men mange opplever tilstanden som både behagelig og givende. Jeg tilbyr også lydopptak som kan brukes hjemme, slik at du kan fortsette arbeidet mellom timene.

Klinisk hypnoterapi kan være særlig nyttig ved utbrenthet, angst, bekymring og grubling. Samtidig er det et verdifullt verktøy i hverdagen for å styrke livsglede, indre ro og opplevelsen av egen verdi.

Les gjerne kronikken av Helene Helgeland og kolleger i Tidsskrift for Den norske legeforening (publisert 30. april 2021). Kort sagt beskriver den klinisk hypnose som en relasjonell behandlingsform som kan redusere symptomer og styrke pasientens opplevelse av mestring og kontroll, og den peker også på at evidensen for effekt er god, men at metoden fortsatt er lite implementert.

https://tidsskriftet.no/2021/04/kronikk/klinisk-hypnose-en-revitalisering-av-legekunsten

Parterapi

Klikk her for å legge til tekst.

Klikk her for å legge til tekst.

Klikk her for å legge til tekst.